Ut av ordboken: Hvordan «husbond» forlot norsk og slo seg ned i engelsk, men ikke i andre språk
Ordet husband på engelsk kommer av to gammelnorske ord – hús, altså «hus», og bóndi, som betydde bofast innbygger. Kombinasjonen husbonde på gammelengelsk ble til dagens husband. Engelsk-skandinaviske ordbøker vil imidlertid vise at det samme ikke skjedde i skandinaviske språk, der husband på dansk heter mand, på svensk man, og på norsk mann, en sammentrekning av ektemann, fra det tyske ordet Ehemann. Til å begynne med var husbonde på norsk den juridiske betegnelsen på en mann med eiendom, altså herre i eget hus, i en by. Denne betydningen ble tatt opp i engelsk rundt år 1000, da ordet første gang er nevnt skriftlig. I både norsk og engelsk var en husbonde det mannlige overhodet i en husholdning. Nærmere tre århundrer senere, ca. 1290, ble ordet husband brukt i South English Legendary (et helgenskrift) for å betegne en mann som ble forent med en kvinne i ekteskap. Det var på denne tiden det gammelengelske ordet for kvinne – wíf – endret betydning til en som ble forent med en husbond i ekteskap. Herfra kommer husband and wife i moderne engelsk. På dette området utviklet norsk seg annerledes; en mann som giftet seg ble en ektemann. Med tiden vandret ordene hver sin lingvistiske vei. På norsk er husbond gått ut av bruk, men bóndi overlevde som opprinnelsen til bonde. På engelsk har husband forblitt forbundet med wife. Men på én måte har den gamle norske forbindelsen til landbruk holdt seg på engelsk, i ordet husbandry, som betyr jordbruk eller dyrehold. * Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA) Mangler du gode ordbøker? Prøv Clues digitale ordbøker gratis i 15 dager!
