Ut av ordboken: Buntebånd og forgasser
I utgangspunktet er det lite ved de to norske ordene buntebånd og forgasser som skulle tilsi at de har noe felles, annet enn at de er navn på hverdagsprodukter. Men språklig sett deler de den egenskapen at de er ord som er lettere å forstå enn de tilsvarende ord på engelsk; som fremstår som helt fremmede første gang de høres eller leses av barn eller andre som lærer språket. Denne forskjellen blir svært tydelig når vi tar utgangspunkt i de engelske ordene. La oss først se på cable tie på engelsk. Det er ikke åpenlyst hva dette er, med mindre du kjenner til oppfinnelsen fra 1958, som da ble innført som et raskere og billigere alternativ til det tradisjonelle, arbeidsintensive håndverket cable lacing, der man buntet ledninger sammen i kabler ved hjelp av vokset hyssing som ble knyttet rundt. Det norske ordet buntebånd er derimot selvforklarende. Det er ikke nødvendig med kjennskap til teknikk. Ordet beskriver bruken av gjenstanden, og dermed er også definisjonen enkel: «et bånd som brukes til å stramme rundt noe, og med en låsemekanisme … som i dag har mange bruksområder … det brukes til og med som håndjern i enkelte land.» Så tar vi for oss ordet carburettor på engelsk. Heller ikke dette ordet gir noen umiddelbar mening med mindre du kjenner til produktet, eller kan det franske ordet carburateur, som engelsk har hentet det fra. På fransk er ordet lett å forstå. Det betegner en innretning i en forbrenningsmotor som skal få en carburant, altså et flytende drivstoff - for eksempel bensin - til å fordampe. I begynnelsen av elektronikkalderen hadde engelsk også lånordet carburant. Det dukket opp i 1893, i første utgave av A Standard Dictionary of the English Language, utgitt av Funk & Wagnalls Co. i New York. Ordet fikk imidlertid kort levetid på engelsk, og sto for siste gang på trykk i 1928, i en artikkel i avisen Daily Telegraph i England. Så i dagens engelsk er det ikke lenger lett å se forbindelsen tilbake til dette ordet, eller hva innretningen kalt carburettor gjør. Slik er det ikke på norsk. Ordet forgasser skjønner man uten videre at er noe som produserer gass, det vil si får den til å fordampe. Dagens biler har ikke forgassere, men de finnes fortsatt i mange eldre biler, i tillegg til i mindre kjøretøy med forbrenningsmotorer, slik som mopeder. Derfor vil forgasser mest sannsynlig fortsette å være et selvforklarende ord i ordbøkene i mange år fremover, akkurat slik buntebånd vil være det.
