Ut av ordboken: Steakhouse
Smak litt på ordet Steakhouse. Det er åpenbart ikke et norsk ord. Men det står i norske ordbøker, som i Kunnskapforlagets Norsk Ordbok, klart definert: «Restaurant spesialisert på kjøttretter [eng.]» Det er opplagt et lånord fra engelsk. Hvis du slår opp ordet i Clue Norsk-Engelsk ordbok, finner du–uten at det forbauser noen–heter steakhouse uansett hvilken vei du slår det opp. I både Oxford Dictionary of British English og Webster’s Dictionary med amerikansk, finner du tilsvarende korte definisjoner. Ingen tilleggsinformasjon er gitt. Artikler i oppslagsverk gir imidlertid en språkvitenskapelig pekepinn: Steakhouse er restauranter av amerikansk opprinnelse, med meny som kan spores tilbake til det som ble servert i chophouses i London på 1690-tallet. Det finnes mer enn 40 steakhouse-kjeder over hele USA, i tillegg til flere uavhengige steakhouses. De finnes både på bygda og i storbyene. Og det finnes en kjempe blant dem; Big Texan Steak Ranch, som åpnet i 1960 på den verdensberømte Route 66 i Amarillo i Texas, og som nå er berømt for sine lange Cadillac-limousiner og for sine storspiserkonkurranser. Betydningen av disse steakhouses i hverdagslivet førte til at de ble kjent verden over, som en bauta i det amerikanske kjøkken. Men når det er sagt, er selve ordet ikke av amerikansk opprinnelse. Røttene til de to ordene navnet er satt sammen av finner vi et annet sted, nemlig i norrønt. Og veien ordene har tatt gjennom historien til moderne språk er svært ulik. Det moderne engelske ordet house kommer direkte fra gammelengelsk hús, akkurat som det norske ordet hus kommer av norrønt hûs. Imidlertid har det gammelnorske ordet steik, som betydde «stort stykke kjøtt», gått i forskjellige retninger. På norsk gikk det direkte til det moderne norske ordet stek–også et stort stykke kjøtt, og til det moderne verbet steke. På engelsk gikk veien i første omgang også direkte, til ordet steak. Men tidlig på 1400-tallet endret ordet betydning, sannsynligvis på grunn av en endring i matlagingen. En steak var ikke lenger et stort stykke kjøtt, men en skive av et slikt stykke–en biff. Det var ingen samtidig utvikling av et verb. Fra tidlig på 1700-tallet snakket man om å koke eller riste biff, forløperne til dagens grilling. Denne etymologiske nyansen har ført til en språkvitenskapelig kuriositet i våre dager. Nemlig at det ikke finnes noe norsk ord for steakhouse, og at vi derfor har importert lånordet uendret, muligens fordi en oversettelse ville blitt klosset. I dag finnes det en norsk restaurantkjede ved navn Big Horn Steakhouse, de har 24 restauranter over hele landet og en på Gran Canaria. Kanskje vil språklig nysgjerrige middagsgjester i et Big Horn Steakhouse fundere over at Big Horn er navnet på en kvegsort på de store, åpne viddene i Texas, mens Steakhouse nå er et norsk ord?
