Skal det være en muffins?
Blant de mange som mener at de behersker engelsk, er det noen som irriterer seg over de norske, eller rettere sagt engelske flertallsformene som brukes i entall. Det kan da ikke hete en caps eller en pins på norsk? Vel, det gjør det. Det heter et drops også, og det lød over all måte merkelig for et par generasjoner siden. Men verden går uopphørlig fremover, og etter hvert som det ikke var variert nok med grovbrød og wienerbrød, fikk vi det amerikanske bakverket muffins. Hva skal det hete på norsk? En muffin eller en muffins? Blant dem som hadde størst grunn til å lure på dette, og som dessuten var programforpliktet til å finne et svar, var den tidligere skøyteløperen Tor Guttu. Han ble leksikograf, noe som betyr ordboksredaktør, etter at han satte skøytene på loftet. Hvordan finner man ut av slikt? Leksikografer gjør som journalister: Hvis de ikke vet det selv, forsøker de å finne noen som har greie på det de lurer på. Følgelig ringte han et bakeri, presenterte seg og fremla sitt ærende: Heter det en muffin, eller sier dere i bransjen en muffins? Damen som hadde tatt telefonen, begynte å le. Hun skoggerlo, og det så kraftig at hun mistet telefonen på gulvet, og forbindelsen ble brutt. Guttu ventet noen sekunder og ringte nummeret på ny. Damen svarte. Men hun lo fremdeles, og han skjønte at hele bakeriet var blitt informert, for åpenbart lo alle. Litt nedslått, men tross alt opplyst, skjønte han tegningen: Her var det en tulling fra universitetet som lurte på om det kan hete en muffin, når enhver idiot vet at det selvfølgelig heter en muffins. Så i ordboken står det muffins, -en – bakverk i liten, oftest rund form. Capsen av for ekspertisen.
