Ut av ordboken: «Viking», det mest hardføre lånordet fra de skandinaviske språkene
Ordet «Viking» på engelsk og andre språk er et lånord fra de skandinaviske språkene. Ordbøkene for europeiske språk viser at det er et imponerende hardført ord, med uendret stavemåte i franske og tyske ordbøker, og kun lettere endret i andre ordbøker, slik som Vikingo på spansk og Wiking på polsk. Ordets opprinnelse er usikker. Selv den grundige forskningen som ligger bak The Complete Oxford English Dictionary har kun gjetninger og teorier på hva ordet opprinnelig betydde. I Skandinavia er det vanlig å anse at ordet er avledet av vik (bukt), med suffikset -ing, som betyr «komme fra», slik at viking altså er en som «kommer fra bukta». Ordet kan imidlertid være eldre, ettersom det dukker opp i angelsaksiske ordbøker på 700-tallet. Hvis det stemmer, kan vikingene ha fått navnet sitt fra folk de møtte i andre land. Det er jo visselig slik at gjennom vikingtiden – som begynte i 793 med plyndringen av klosteret i Lindisfarne, en øy utenfor kysten av nordøst-England, og endte i 1066 ved slaget på Stamford Bridge – så var betydningen av ordet viking «folk som kommer sjøveien på stridsekspedisjoner.» Selv vikingtiden var en relativt kort historisk periode, er den helt sentral i Norges historie. Før vikingtiden var landet hedensk og delt i utallige høvding- og kongedømmer. Etter vikingtiden var landet kristnet og forent under én konge. Historiske opptegnelser i Europa beskriver vikingene som krigerske sjørøvere som plyndret landet. Men de var i tillegg fabelaktige sjømenn, som hadde utviklet langskipene – de mest avanserte skip frem til da. Skipsingeniører har i våre dager ført alle mål og vinkler på skipene gjennom sine dataprogrammer, og kommet frem til at vikingene hadde funnet den helt riktige kombinasjonen. Skipene var ikke bare elegante, de hadde også den beste kombinasjonen av to motstridende faktorer – maksimal stabilitet og minimal friksjon. Vikingenes reiser bragte dem over havet der de oppdaget Island, Grønland og Nord-Amerika, og i tillegg sørover og østover; til Middelhavet, opp de russiske elvene til Svartehavet og Det kaspiske hav. Vikingene drev handel dit de kom på sine reiser, og fjerne byer som Dublin og York var handelshavner for vikingene. * Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA) Vil du ha tilgang til over 7 millioner ord og uttrykk på 11 språk? Prøv online ordbok gratis i 15 dager!